«Jeg klarer ikke sove», sier en liten stemme idet en av soveromsdørene åpner seg. Det er Hanna (5) som fortsatt er våken.
Tusenvis av koptiske kristne lever i og av Kairos søppel. Livet omgitt av søppel stjeler alt overskudd og fratar helse og familiesamhold. Det er et knallhardt liv. Omgitt av rus, vold og håpløshet er framtidsutsiktene for barna dystre. Men historien til lille Hanna og Sara viser at bare én trygg voksen kan være starten på veien ut av slummen.
Vil du gi lys og framtidstro til våre små koptiske venner på Kairos søppelfjell? Gi ditt bidrag til 101099 - merk Stefanusalliansen.
Noen av de små på leir hos Stefanusbarna er skikkelige urokråker på natta. Når de først begynner, kan det bli et voldsomt leven. Sara, sosialarbeider og leirleder, er nattevakt og vet at hun må være streng.
Men Sara vet at Hanna ikke er en av bråkmakerne. Under hele leiren har den vesle, innesluttede jenta vært den første til å høre etter og gjøre alle de «riktige» tingene – men hun er stille. Egentlig altfor stille.
Hanna kom til leiren uten sko eller jakke og var tydelig underernært. Sara vet at moren hennes døde for ikke så lenge siden. Nå er det få, om ingen, trygge voksne i Hannas liv nå. Det er som om sorgen klamrer seg til den vesle jenta.
Så Sara har bestemt seg for å være en «godhetsskygge» for den spinkle jenta: bare være der sammen med henne – passe på at hun har nok klær til dagens aktiviteter, at hun spiser godt av mat hun liker, og dra henne litt med i leken med de andre barna. De siste dagene har Sara bedt til Gud om å vise henne hvordan hun kan vise Hanna godhet og kjærlighet.
På kveldstid sliter Hanna. Det gjør vondt, sier hun, i et rart sted i magen, eller rundt hjertet. De siste nettene har hun bråvåknet midt på natta og ristet i panikk.
Sara går inn på rommet til Hanna, som klatrer tilbake i senga si. «Vil du at vi skal be aftenbønn?» spør Sara. Hanna nikker med store øyne. Sara kneler ved senga og begynner: «Kjære Gud, takk for at du er her og passer på oss. Hold Hanna i armene dine, og gjør så hun ikke blir redd mer!» Før hun får sagt «amen» kommer det små, gryntende sovelyder fra den utslitte kroppen.
På leiren lærte Hanna selv å be, og en kveld tok hun ordet ved sengekanten: «Kjære Jesus, takk for at du tar vare på meg. Takk for at du har så lange armer at du kan strekke deg ned og passe på meg når jeg sover.»
Hanna savner fremdeles moren sin, og har det skikkelig tøft hjemme. Men nå har hun Sara en omtenksom voksen hun stoler på, som ser henne og kan hjelpe.
«Hjertet hennes har begynt å mykne, og vi ser at hun føler seg trygg hos oss nå», forteller Sara.
Hver dag går de ansatte i Stefanusbarna ut på «søppelfjellet» og ser etter barn som de har hørt trenger hjelp. Drevet av Jesu kjærlighet har Stefanusbarna et utstrakt arbeid i Kairos slumområder. Gjennom arbeid med førskolebarna, skole, barne- og ungdomsleirer, hjemmebesøk, mathjelp og helsehjelp gir de hardt pressede koptiske barn en mulighet til å vinne stolthet og fremtid tilbake.
Og kanskje viktigst – barn som Hanna får, ofte for første gang, erfare hvor dypt elsket de er av Gud og mennesker. Som Sara har mange av sosialarbeiderne i Stefanusbarna selv vokst opp i slummen. For barna
er de levende bevis på at et liv utenfor slummen er mulig.
Skolegang, helsehjelp og én trygg voksen i livet: Gode Sara er beviset på at det kan være nok. Nok til å skape en lys framtid utenfor slummen for barn som Hanna.
Bilder og tekst: Marianne Haugerud, Stefanusalliansen